Høst

Oslo er kaldt. Jeg er kledd i grått og sort og matcher naturen fullstendig.
Oslo er ganske folketomt. Kafeer brenner levende lys og mennesker drikker rødvin og kakao og øl. Jeg bruker skjerf som lue. Jeg savner deg.

Yogagull

Ved siden av jogging er Bikramyoga det beste jeg vet om av trening.

Bikramyoga er hardcore yoga i 42 varmegrader. 26 stillinger i løpet av 90 minutter er nok til å tone boddyn og gjøre sjelen blid, glad og i vater. Da jeg bodde i London pleide jeg å ringe min bestis M etter hver trening, sprudleglad. I Oslo finnes et knøttlite studio som funker fint. I Qatar trente jeg Bikram for meg selv, varmen var jo nesten det samme. Ikledd bikini strakk jeg på lemmene i solen. O lykke. Kanskje den aller fineste gangen var da J og jeg var nordpå. Han windsurfet, jeg tuslet langs den kremhvite stranden til jeg fant et sted ingen kunne se meg. Å holde balansen i sanden er ikke helt lett. Men liggende backbend (posisjon nr 20) mens bølgene skvulper over deg, det er aldri aldri feil.

Her er de 26 posisjonene, og her er mer fakta om Bikramyoga i Oslo.

Hvorfor gull er gull

Som gullelsker følger jeg selvfølgelig med på gullprisene. Fin kurve, hva? Oppad, oppad, oppad. Tydelig at stadig flere forstår at gull er gull.

Hentet fra Kitco.

Banjogull

Enhver sang som inneholder banjo eller ukulele får en ekstra stjerne av meg. Kanskje to, tilogmed.

I Qatar har det blitt en del bilkjøring. Jeg er DJ og den perfekte passasjer. Mens hunder etterlater snutemerker på frontruta, ettelater jeg tåmerker.
Her er noe av det som spilles mens jeg ser ørken, ørken, ørken, kameler og hav.

Mumford & Sons er så himla bra! I dies. Sjekk mer på hypem.com

Dent May and his Magnificent Ukulele var vårens soundtrack i London – og holder seg godt inn i såkalt høstlige Qatar. “I only hurt you cause I love you”. Sukk.

Noah and the Whale har laget mitt favorittalbum i år. Siden de har tait kontroll på embedding av videoer får du heller høre på musikken på myspacesiden deres. Jeg liker I have nothing, Stranger og My broken heart best. Kanskje ikke den mest oppløftende musikken man kan høre på, det skal sies, men gud så vakkert. Det funket i alle fall da vi kjørte inn til Doha i går, i stillhet.

Hverdagsgull

En kveld forrige uke hadde en hvit due plassert seg selv utenfor leiligheten til J. Det var den første hvite duen jeg har sett i Qatar, bortsett fra i Souqen, hvor duer står tett i bur og venter på å bli kjøpt og kanskje bli falkemat. Jeg lukket døren og åpnet den igjen. Duen sto der fortsatt. Gaten ellers er øde. Kun han, to andre gutter og fire ulende villhunder bor der. Og nå altså en hvit due. Duen hang med nebbet, stjerten, vingene og tittet på oss. Det så ut som den kunne dø hvert øyeblikk.

Vi satt oss på stentrappen og så på den en lang stund. Mr. Bird flyttet seg ikke, den bare tittet på oss. Vi ventet på at den skulle ramle til den ene siden mens den pep sitt siste pip. – Kanskje den vil ha vann, sa jeg. J hentet en skål med vann. Duen drakk, masse. Så gikk den noen fugleskritt bortover før den ble stående igjen. Vi flyttet skålen etter Birdie. Igjen drakk den.

Da vi så til Mr. Fugl noen timer senere hadde han snudd seg 180 grader og bæsjet i skålen. Skålen ble kastet.

I flere dager bodde Mr. Gaybird (den likte J bedre enn meg) i garasjen til J og bæsjet ned surfeutstyr, skrapte opp bilen med fugleføttene sine og la fra seg sine hvite fjær overalt. J jagde den (jeg klagde på dette), Mr. Bird kom tilbake. En kveld ble J ordentlig irritert på mengden av selvlysende, grønn fuglebæsj overalt og jagde den for godt.
(Furt).

Her er Mr. Bird og jeg tidlig i vårt vennskap.

Middle Eastern Artsyfartsy

I helgen var mister dude og jeg en tur på Museum of Islamic Art (MIA) i Doha (Qatar).

Det beste med å se ikke-vestlig kunst er bruken av gull. O’glede! Pittesmå koraner med gullskrift, store gullvaser, gullsmykker…jeg kunne lett ranet MIA for en del skatter og plassert de hjemme (that is, når jeg slutter å bo i koffert). Dog, jeg synes ikke utstillingen var det beste med besøket. Selve bygget og presentasjonen av utstillingen, derimot, var helt fantastisk.

Doha skyline i bakgrunnen.

Sjekk Ninjafotografen! Han bare: tsjastjiiiiiiiing foto!

Mann på hest fra det Ottomanske riket. Fritt for å ikke sloss med ham.

Fin presentasjon av noen sirkler og en fantastisk stol. Og det må jeg si, MIA har investert i virkelig stilige stoler. Tok ikke bilde av den fineste stolen: sort skinn, kvadratisk, maskulin, og med et bevegelig rygglene. Ergo perfekt for latmannsmingling: først sitter man den ene veien, så snur man rygglenet og sitter den andre veien.

Minikoran for folk i farten.

Disse rundingene var på toppen av vannkrukkene, til å sile vann med. Meget forsegjorte siler. Og igjen en bra presentasjon.

Og dette ble tatt bilde av fordi fargesorteringen var så fin.

Flere bilder fra mister dude finner du her.

Taushet er gull (igjen)

Jemini, nå har jeg vært over en uke i London og ikke blogget.
Skammelig.
Har levert min überniiice masteroppgave og etter det har jeg vel…
hengt ut.

Stikker til Midtøsten senere i dag for litt gull, røkelse og myrra.

I mellomtiden kan dere kose dere med tidenes verste parfymereklame. Jeg har selv en parfyme fra Michael Kors og jeg liker selvfølgelig kjolen i videoen, men makan. For et makkverk av en reklame. Og stemmen på slutten! “It’s glamorous, it’s fabolous, it’s very Hollywood Michael Kors”. Jeg får vondt i magen.

Pausefisk

Bloggen ligger brakk igjen. Masteroppgaven skal inn om få dager. Jeg klager ikke, fordi min oppgave omhandler nation branding og country of origin-effect, to utrolig spennende temaer.

Faktisk koser jeg meg, i den grad man kan kose seg når solen endelig skinner i Oslo og sjøen og stranden og skogen frister.

Stikker straks til London igjen. Blir mer blogging derfra.

Inntil det kan du late som du ser noen pausefisker i bildet tatt fra mitt eneste bad hittil i år, utenfor Gøteborg.

Gull og sjokolade

Jeg ser ikke på TV, men visstnok har MTV fått ny profil. Har ikke kikket så nøye på den og har dermed ingen sterke meninger, men videoen nedenfor falt jo i smak. Gjett hvorfor!

(Musikken stanser halvveis i videoen, fikk ikke til å embedde en bedre versjon fra vimeo. Sjekk også ut Universal Everything, som har laget profilen til MTV. Snasne greier).

Minner meg om Alexander McQueen og Damien Hirst. Og jeg fikk vesentlig mer lyst på sjokolade av det her enn når jeg ser en jente ligge stønnende for seg selv på sofaen med en bit sjokkis.

Gull og grønne skoger

Jeg er tilbake i Oslo.

Det fineste med Oslo er ikke selve byen, men skogen som ligger rundt hovedstaden. Grønt, fristende og nesten mennesketomt. Perfekt å jogge i. I heart ze woods.